Alle selv er en gullfisk i havet

Når vi møter mennesker, når vi framlegger våre prosjekter og våre drømmer, vi kan føle oss som en gullfisk i havet.

Jeg føler meg sånn noen ganger.

Men hvis jeg er av gull, havet kan bestemme. Gjennom hennes lys, styrke, og det som befinner seg inneder.

Samt , er det jeg møter en stor hav, eller er det hele universet? Er det kanskje en gull fisk som meg? Eller kanskje noe mindre?

På første inntrykk , det jeg møter kan være en stort urolig, ubestemt og dyp mørke hav. Det løner seg å gå frem, til og med når alle sier at det finnes ingen utvei der jeg går ? Alt jeg kan se er at der foran er det mye plass, Jo mer jeg går foran, jo mer blir igjen. Så utrulig mye plass, som jeg kunne fylle ut med så mange fine ting. Bare jeg hadde nok tid til å gjøre alt jeg vil. og det er ikke snakk om bare fysiske ting, men også følelser. Masse gode følelser til ågi bort til masse folk. Tiden er nøkkelen, å gi tid til en venn, til familje, er største gave i dag, når alle løper i den mørke havet.

Men altså, hvorfor skal man tenke på den så fast bestemt tid, når denne havet er jo så ubegrenset. Her finnes det ingen begrensninger...

Alle svømmer til andre drømmer, og i den store havet det er plass til masse drømmer.

Oh, jeg blinket, og rasjonelle meg kom i veien til happy drømmer meg. Hva er det som egentlig finnes i havet som ferdig utfylt drøm ? Finnes det hus? karriere? bil? Uff, Svaret er nei, Det finnes bare andre fisk. Noen lykkelige og noen triste, Noen fine og noen stygge. Fisk og den store mørke havet.

Så , hva kan det gjøres her ? La oss gjøre alle fisk lykkelige. Hvis min arbeid gjør noen lykkelig , jeg har oppfylt min drøm. Jeg svommer videre, skla aldri slutte å finne ut nye trender, nye skygger, nye drømmer. Hvis noen lurer på hvorfor gjør jeg så mange ting, hvorfor har jeg lært så mye, hvorfor jobber jeg så hardt, når jeg kunne slappe av, er at fordi jeg vet om havet ... og eneste ting jeg kan gjøre i denne havet, er å gjøre andre fisk lykkelig. Det er ikke mange som ser meg, men det er greit, jeg vet hvem jeg er og trenger ikke oppmerksom.

Jeg er en gullfisk, føler meg som en og lever som en. Skulle ønske dere også kunne føle det jeg føler. Så fri, få ut drømmer fra hjertet til min canvas, til min Pc. til folkens hjem. I ønsker, alt er ubegrenset, Det samma som på min canvas, det samma som i den store havet. Så stor hav, så stor sky, så mye trær, så mye vann.... og så lite mennesker, Vi er så liten og så skrøpelig. Om dere bare kunne vite det. Vi viser ikke oss alt det vi er. Per i dag er ikke kult å være ærlig, Så later vi som vi er alle sterke, løper gjennom jungelen som villdyr. Men... du vet det...

Kiss, Kiss Kimmy